To måneder har rast av sted!

Åj som tiden har flydd. Nå har jeg fullført ett år med studier her i Kina. Den siste tiden har gått med til å fullføre sommer-semesteret, reise, spille fotball, ligge i senga og klage på varmen, spise god mat og feste til soloppgang.

• • •

Kanskje litt rasistisk?

Jeg sitter i global marketing-klassen da en video tikker inn på Wechaten min (Kinas svar på Facebook). Videoen jeg fikk er visstnok en reklame som har blitt sendt på kinesisk tv. Jeg vet ikke helt om det er sant eller ikke. I Norge hadde den hvert fall ikke blitt vist!

• • •

Dagen før dagen!

Endelig har jeg også fått utnyttet den billige arbeidskraften her i Kina. Det første man tenker når man hører om Kina er labelen “Made in China”. Kina er hjemlandet til enorme mengder produkter. Uten å kunne vise til kilder, skal Kina være den største handelspartner til rundt 100 land! Det er er mer enn halvparten av alle verdens land. Klær, sko, leker og senere elektronikk produseres i store mengder. Men de senere årene har arbeidskraften dessverre for vesten, men bra for Kina, økt mye og klær og andre arbeidskraftsintensive produkter blir i større grad produsert i andre lavkost land enn Kina.

• • •

World Culture Festival

Norges standHvert år arrangeres det World Cultural Festival ved Beijing Language and Culture University. 91 forskjellige land stilte i år med en stand for å vise fram kultur og sine særtradisjoner. Festivalen er Beijings, og da mest sannsynligvis Kinas, største kulturfestival for internasjonale studenter og tiltrekker seg studenter og ikke minst kinesere i tusentalls.

• • •

Livet på godt og vondt!

Vel, lenge siden sist nå. Livet her i Beijing farer av gårde. Noen ganger litt for fort, men samtidig noen ganger for sakte. De siste ukene har rast forbi. Lite nytt å formidle. Forrige helg derimot var mer spennende.

• • •

Tan Tan; Kinas svar på Tinder

Kina er et merkelig land når det kommer til unge mennesker og kjærleik. I 2013 ble det født 120 menn per 100 kvinne. Samtidig sliter single kvinner over 28 år med å finne en make. Disse kvinnen blir kalt “leftover woman”. Slik er det ikke på landsbygda. Der er det få kvinner og de giftes bort i relativt ung alder. Gutter har alltid vært ønsket fordi gutter blir sett på som arbeidskraft og forsikringen som skal forsørge familien. Jenter blir sett mer på som en utgiftspost som uansett skal bli giftet bort senere. Jentene har ikke samme status i familien og det finnes også dessverre flere eksempler på der unge jenter er tatt ut av skolen for å heller tjene penger mens de enda er i familien. Men guttens familie ønsker en kvinne som er smart og har høy utdannelse. Det er “etterspørselen” etter jenter med skolegang og medgiften for en jente med utdannelse er høyere enn ei jente med lite utdannelse. Denne praksisen forsvinner heldigvis med velstandsøkningen og forskyvningen bort fra bondesamfunn.

• • •

Påskesurf i Indonesia

Forrige mandag startet påsken så alt for fort. Da jeg satt og forberedte meg til dagens undervisning slo det meg at jeg egentlig skulle vært i Singapore. Der og da gikk det opp for meg at jeg hadde bommet med et døgn på når flyet gikk. Panikken tok til og jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke eller gjøre. Etter noen forsøk på å ringe Singapore Airlines uten svar, bestemte jeg meg for å oppsøke flyplassen og håpe at de kunne hjelpe meg. På under en halvtime avsluttet jeg det jeg holdt på med, pakket reisesekken og kastet meg i en drosje. På flyplassen var det lite hjelp å få og råd var dyre. Finn.no ble redningen og plutselig var reisekostnadene for turen doblet. Ny avreise var tidlig morgen etter. Jeg mistet heldigvis ikke mer enn døgn av reisen.

• • •

En improvisert studiedag

Hverdagen har innhentet meg her i Beijing etter en litt rolig start. Jeg har forelesninger mandag-torsdag som tar opp mye av tiden. Torsdagens forelsning ble avlyst og jeg bestemte meg for å kombinere studier med et hyggelig kafébesøk. I Gulou-distriktet er det mange hyggelig kaféer hvor man kan sitte en hel dag med studier i behagelig atmosfære.

• • •

En vanlig søndag på IKEA Beijing

Søndager bør/bør ikke (stryk det som passer best) til handling på Ikea. Det er tydelig hva Beijings innbyggere mener. Jeg skal herved dra til IKEA hver søndag framover. For det var litt av en opplevelse. Så vidt jeg vet har IKEA Beijing begynt å forby folk å sove i sengene deres. Det er rett og slett for mange som sovner i sengene. Med det presset som mage kinesere har, og den lille plassen de disponerer, skjønner jeg godt at fristelsen til en liten høneblund på IKEA er stor. Det er tydelig at forbudet ikke blir håndhevet. Andre tar derimot lunsjen på IKEA; og ikke i kafeen. Jeg lar bildene tale for seg.

• • •

For én dag!

Tusen takk for all den hyggelige oppmerksomheten jeg har fått på dagen min. Det kunne ikke vært en bedre avslutning på Norgesoppholdet mitt. Kake, gaver, flagg, bursdagsmiddag, sang, hyggelig meldinger, fine snaps, mindre fine bilder og flaue videoer. Bursdagen har inneholdt alt en bursdag skal inneholde. Det blir ikke akkurat lettere å dra tilbake til Beijing nå. Men tilbake skal jeg og det for det siste halvet året.

• • •