For en start!

Etter et døgn på reisefot, ett innstilt fly og maaaange timer venting i Hong Kong, kom jeg endelig til Beijing 19.00 lokal tid. Etter en times venting grunnet språkproblemer, ble jeg hentet av en privatsjåfør som kjørte meg til leiligheten. Der ventet direktøren! på skolen, sammen med seks andre Exchange students som alle skulle bli med på en bedre middag på et lokalt kinesisk spisested. Etter en rask omvisning av leiligheten (helt ny!) og en rask dusj, turet vi over til spisestedet. Etter nesten 30 timer timer var middagen mer pining enn en fornøyelse. Tilbake i leiligheten var det bare å hoppe til sengs. Utladet og sliten sov jeg i fjorten timer den natten. Det har jeg aldri gjort før.

Våknet opp til denne utsiken

Våknet opp til denne utsikten

Etter å sovet til langt på natt var det bare å hive seg rundt, for jeg hadde billett til VM i friidrett. Han ene jeg bor med har en kinesisk venn som skrev ned adressen til Fugleredet og hjemmeadressen. Hvilken retning jeg kjørte har jeg ikke peiling på, men taxien var hvert fall utrolig billig, 20 kr for et kvarters kjøretur, det er langt innafor. Jeg hadde bare elektronisk billett og spurte en funksjoner, som senere ble min første lokale venn, om veien til billettkontoret. Det er helt utrolig, ingen skilt i området jeg var i var på engelsk, så det var håpløst å prøve alene. Min nye venn, Chai, som forøvrig var like høy som meg!, langet ut og startet på en vandring som varte i ca 30 minutter før vi fant riktig kontor. Der viste det seg at billetten min ikke var gyldig. Den var forhåndsbestilt, men aldri betalt for, så nå var Li den nye eieren av billetten.

Fugleredet

Fugleredet

FUCK tenkte jeg. Kjipt å dra helt til stadion og ikke få sett Bolt. Chai hørte litt om prisen på svartebørsen, men den var 600 yuan, så det synes han var for dyrt, noe jeg var enig i. Etter litt hektisk telefonprat kom han på at han hadde et utgått akkrediteringskort som jeg kunne få låne. Jeg skulle late som jeg var en norsk utøver og at kortet mitt hatt gått ut ila mesterskapet. Jaja, la oss prøve det tenkte jeg. Han sa jeg absolutt ikke måtte snakke engelsk. Vaktene var veldig tvilsomme til om jeg var en idrettsutøver.

Om det var av sunn fornuft eller om jeg ikke hadde fysikken til en toppatlet vet jeg ikke. Men Chai ga seg hvert fall ikke. Etter 10 minutter med krangling, ringte han sin “big brother” som tydeligvis var litt høyere i hirakiet. Han kom og utvekslet to ord og et nikk, og vipps var jeg inne. Dette hadde aldri gått i Norge! Inne fikk jeg både servert vann og iste av mine gode venner. I og med at jeg hadde kommet seint til Beijing hadde jeg ikke noe mat i leiligheten og det eneste jeg hadde spist var en yoghurt, så etter endel timer begynte sulten å melde sin ankomst. Ikke noe problem kunne “big brother” aka JB meddele, han hadde spisekuponger. Så etter å ha sett Decathlon-finalen dro vi ned i underetasjoen og spiste med alle funksjonærene. Maten var forøvrig typisk kinesisk husmannskost..

JB og Chai

JB og Chai

Tilbake gode og mette var det bare å nyte resten av arrangementet, med høydepunktet da Kina tok sølv i 100m stafett for menn. Da kokte det på tribunen. Kineserne er ikke alltid like entusiastiske, men dette var tydelig stort for dem. Artig at hjemmepublikum fikk noe å juble for.

 

På vei hjem var det bare å praie en taxi og be til høyere makter om at taxisåføren slapp meg av et sted jeg hadde vært før. Det gjorde han selvfølgelig ikke og jeg ble satt der det passet drosjesjåføren best. Jeg hadde ingen andre valg enn å traske rundt og håpe på å se noe jeg kjente igjen, og jaggu så traff jeg på første forsøk. Blid og fornøyd kom jeg inn i leiligheten klar for å ta en tidlig kveld, men sånn ble det ikke. For da skulle vi ut på byen… Men bylivet er en annen historie og trenger et eget innlegg. Det får bli neste gang. Dagens lekse: Gjør research på billett og på kartet.

Bird´s nest by night

Bird´s nest by night

 

 

Ikke alle er like interessert i det som skjer på stadion...

Ikke alle er like interessert i det som skjer på stadion…

 

 

 

#VM i friidrett

Comments

  1. Jan - 31. August 2015 @ 18:09

    Hehe, godt gjort å få med seg VM på denne måten. Tror kanskje jeg så deg på NRK blant funksjonærene 🙂

    • Tomas Lønsethagen - 9. September 2015 @ 00:27

      Hehe, artig hvis du så meg. Men jeg skilte meg nok endel ut 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *