Kø kø kø

Lokale politistasjonen med vår lille hjelper Hui.

Lokale politistasjonen med vår lille hjelper Hui.

Ikke ALT med Kina er bra! Byråkrati for eksempel. I dag har jeg stått 7 timer i kø føler jeg. Første stopp var å sitte i kø for å skrive leiekontrakt. Fair enough. Bare synd personen som skulle fikse papirene ikke var kommet på kontoret da vi kom, selv om klokken var 09.30. Med gyldig leiekontrakt kunne vi gå videre til neste registrering, som var hos politiet.

Hos politiet var det en del kø, noe som ut fra hva jeg skjønte var på grunn av 70 års-markeringen av seier over disse jævla japsene (som de kaller dem) i andre verdenskrig. Dama i skranken hadde en bad-hair-day og sendte oss videre til sin kollega, noe hun også gjorde med alle andre. Glade og fornøyde med å bo lovlig i landet… Nei, det stemte visst ikke, for jeg må visstnok ta en idiotisk legesjekk. Men litt mer irritert, dro vi videre til campus for å kjøpe simkort. Endelig har jeg muligheten til å ta frem google maps når jeg ikke har peiling på hvor jeg er. Noe som skjer hver gang jeg er alene. Selvfølgelig måtte vi stå 20 minutter bare å vente på det. Men greit nok. Verdt å vente litt for å endelig få mobil igjen. Vi fikk til og med velge nummer så jeg valgte +86 13121599750 (mamma, skriv det ned!). Mobil er tross alt det som holder alle kinesere sammen.

 

Etter en rask lunsj til gi bort-pris (seriøst, 20 yuan for et skikkelig måltid) bar det videre til banken. Å være student i utlandet har alltid vært en lønnsom bedrift for oss nordmenn, men med en kronekurs like svak som de greske drakmer og like uforutsigbar som så er det like greit å skaffe seg en kinesisk konto som kan skape litt forutsigbarhet i motsetning til den kinesiske børsen. Dessverre ble det ikke noe trygghet i dag. Da til og med vår lille kinesiske hjelper syntes at køen var for lang. Da er køen lang.. Til slutt gjensto dagens siste, men også desidert verste, opplevelse: Registrere seg som student på universitetet. Vi stod i kø i to timer før vi startet registreringen. Først måtte vi få et papir som vi måtte fylle ut, deretter måtte dette skannes inn på datamaskinen før jeg fikk nye papirer som skulle tas med til neste post.

Hver student skal innom alle postene...

Man skal levere noe til hver av disse pluss tilsvarende på andre siden av lokalet…

Der skulle jeg levere papirene jeg fikk på forrige “post”, for så å få enda noen nye papirer som jeg måtte fylle ut og som skulle leveres inn på hver post jeg skulle på. Ila 2 timer med aktiv registrering snakket jeg sikkert med 15 forskjellige personer og alle synes det var veldig festlig å snakke på kinesisk. Haha, det synes ikke jeg… Totalt brukte vi over 8 timer på noe som vi i Norge ikke engang trenger å gjøre: Leiekontrakten fyller man gjerne ut når man tar over leiligheten, man trenger ikke si fra hvor man bor til politiet, abonnement bestiller man på nettet, og data om deg som person henter skolene opp fra internett. Ikke alt er bedre med Kina og det som forundrer meg mest, er at for hver person som jobber, er det ansatt en person som kun ser på det som blir gjort. Som om det er deres form for stønadsordning…

 

 

#Kø#Semesterregistrering

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *