Business in China

I dag fikk jeg kjenne litt på businesslivet i Kina. Jeg har lovet en hjemmefra å se på muligheten til å importere klær fra Kina. Jeg har ikke kjennskap til bransjen i det hele tatt, så jeg gikk til en av mine professorer, Prof. Zhu! Hun er ei sprudlende dame i 60-årene som tidligere har drevet eksport av varer til USA og har litt kjennskap til bransjen.

Etter forrige time spurte jeg om henne om hun kunne tipse om noen produsenter jeg kunne oppsøke. Hun sa hun kjente noen hun kunne spørre og ba om telefonnummeret mitt. En uke senere hadde jeg fått et møte med en ”Business Woman”. Og Prof. Zhu, skulle selvfølgelig være med!

I dag tidlig møtte jeg opp utenfor skoleporten. Prof. Zhu stod og ventet på meg med sin privatsjåfør (hennes ektemann). Møtet var i ”Silkegaten” like ved silkemarkedet, i et stort fancy bygg der alt stod på russisk. Dette var et lokale med forretninger som spesialiserte seg på eksport til Russland. Da vi kom inn i bygget var det helt øde. Ikke et eneste menneske var å se i korridorene. I butikken ble vi tatt i mot av en hyggelig mann som viste vei til sofaen der Prof. Zhu og herremannen satte i gang praten som om de var gamle venner som ikke hadde sett hverandre på mange år. I blant henvendte Prof. Zhu seg til meg og forklarte hva se snakket om. Tydeligvis var det dårligere tider i bygget. Mye skyldte den russisk devaluering av russiske rubler med 50% den siste tiden. Den andre viktige årsaken er internettets framgang i Kina.

Mrs. Li, ”the business woman” kom elegant inn. Høflig som jeg er hilste jeg på henne. Det er tydeligvis ikke vanlig, for det ble halvkleint og hun ga meg tidenes slappeste håndtrykk. Mrs. Li snakket heller ikke engelsk og de andre satte i gang på kinesisk. Prof. Zhu, som hadde forhørt seg litt med meg om hva jeg ønsket og ville på vei til lokalet, satte i gang med å forhøre seg om mulighetene. Jeg trengte nesten ikke være der. Da jeg fortalte hvilket kvantum som var aktuelt i begynnelsen, smilte de alle og lo. Eksport til Russland skjer ikke i like beskjedent kvantum som til Norge skjønte jeg uten å bli forklart noe som helst.

Etter 15 minutter, hvor jeg for det meste satt og så ut i tomme luften, var det hele over. Mrs. Li ville heller presentere meg for fabrikken direkte. Kvantumet var så lite at det ikke var noe vits med noen mellomledd, tydeligvis. Særlig ikke når mellomleddet ikke snakker engelsk og jeg ikke snakker kinesisk. WechatID ble utvekslet og vi skulle holde kontakten.

Utenfor satt Tom, vår ”privatsjåfør” og ventet i bilen og vi ble kjørt tilbake til campus. Prof Zhu lovet at hun skulle hjelpe meg å oversette fra engelsk til kinesisk i starten også kunne vi heller finne en annen løsning etter hvert på problemet. Det beste var hvis jeg lærte meg kinesisk….

Kanskje kan jeg drive litt business på si og lære litt international business in practice!

Hvem vet!

Professor Zhu, Mrs. Li og "John"

Professor Zhu, Mrs. Li og “John”

#Business

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *