I Norge har vi lesesaler. I Kina har de sovesaler.

Månen titter frem over West Gate

Månen titter frem over West Gate

Hverdagen og høsten har innhentet meg og hverdagen går for det meste med til skole. I går kom den første skikkelige nordavinden og blåste med seg klart og kaldt vær i dag. Mørket kommer også tidligere og når jeg har skole til seks har det allerede rukket å bli mørkt når jeg tusler av sted hjemover.

På skolen er det mer å gjøre, og denne uken har jeg to fremføringer og en assignment som må gjøres. Vi jobber i store grupper på 5-7 personer og det blir derfor ikke så mye tid for hver enkelt elev. Det ser vi tydelig under hver presentasjon, hvor alle grupper går langt over tiden fordi alle vil si mest mulig. For oss som hører på er det ikke alltid like artig, og det er til tider umulig å skjønne hva noen av studentene sier. Jeg har merket at det er stor forskjell på vestlig-engelsk og asiatisk-engelsk. Jeg har spesielt problemer med å skjønne hva thailenderne i klassen sier, selv om de leser direkte fra ppt-foilene..

UIBEs bibliotek

UIBEs bibliotek

Jeg har til min store sorg ikke funnet noen lesesaler på universitetet, så eneste sted å lese er på biblioteket. Biblioteket er i seg selv stort og flott. Men det sitter mange på liten plass og luften er ikke spesielt bra.

Det er ikke alltid like lett å finne en plass å sitte. Uansett når på dagen man kommer virker det med første øyekast fullt. Det ligger alltid masse bøker der det ikke sitter folk. Jeg har enda ikke skjønt helt hvorfor det ligger bøker overalt, for de fleste stolene står tomme hele dagen.

Jeg har gått ut fra det er deres måte å reserve plass på, men skjønner ikke når de kommer eller når de går og hvordan det kan være så mange ”opptatte” plasser til en hver tid. Jeg har begynt å sette meg der det ikke sitter noen også får de heller konfrontere meg hvis de mener jeg har tatt plassen deres. Hittil har det aldri skjedd.

Sove der det soves kan

Sove der det soves kan

De som derimot sitter på lesesalen kan godt sitte på samme plass i mange timer i strekk. Imponerende tenkte jeg i starten. Men etter endel observasjoner skjønner jeg at det ikke er like imponerende I kinesisk kultur er det å bruke mange timer på ”jobb” en måte å vise innsats på. Men hva du bruker tiden til er ikke alltid like relevant. Så det er normalt å sove en times tid innimellom og mobilen brukes flittig (skal tro Henrik er kineser). Til tider ligger flere og sover enn det er studenter som leser, og man får en følelse om at man ”forstyrer” alle som sover når man selv sitter og jobber. I Norge er det mer vanlig med flere og kortere pauser hvor man strekker på beina. Interessant å se forskjellen på arbeidsrutinene.

Så slik er min hverdag for tiden. Ved siden av to-fire timers undervisning tre dager i uken, brukes det meste av tiden på biblioteket. Skolen er dessverre langt fra like sosial som i Norge, men samtidig er det kanskje det jeg trenger. Venner kan man alltids treffe etter skoletid. For meg er den heldigvis ikke like lang som for de sovende kineserne på sovesalen.

Høsten har kommet til Beijing

Høsten har kommet til Beijing

IMG_2092

Hysj, jeg prøver å sove

Medbrakt pute

Medbrakt pute

#Studier

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *