Så kom den grå studenthverdagen

Studenthverdagen har skiftet karakter den siste tiden. Fra å være deltidsstudent, kan jeg trygt si jeg har blitt fulltidsstudent den siste tiden, med en topping på 14 timer i går. I går hadde jeg en gruppepresentasjon om High-Speed railways i Kina. I dag hadde jeg en ny gruppepresentasjon og en innlevering.IMG_2001

Dagens presentasjon var desidert morsomst, da professoren i starten av semesteret presterte å si at 99% får A i faget. Det eneste professoren forventet med dagens prestasjon var at vi brukte teorien fra boken, at vi brukte powerpoint-presentasjon og at vi leste sånn høvelig tydelig fra manuset. De skulle vi selvfølgelig levere inn før presentasjonen slik at hun kunne følge med på hva vi sa. Gruppen besto av 7 stk; fem nordmenn, en tysker og en amerikaner. Presentasjonen skulle vare i ca. 15 minutter. Men som vanlig hadde alle alt for mye å si, så 15 minutter ble nesten til 30 minutter.

Hardt å studere i Kina

Hardt å studere i Kina

Jeg hater fremføringer, og det blir ikke bedre at når det er på engelsk. Jeg kan godt snakke foran en forsamling uten noe manus. Det synes jeg faktisk er gøy, men med en gang det blir faglig innhold og manus, da går alt i stå for meg. Ord får helt nye meninger og setningsflyten er like dårlig som de syriske flyktningers plastbåter.

Jeg trenger tydeligvis mer trening på presentasjon, og det er en perfekt start å ha det her i Kina. Så lenge man ikke snakker like uforståelig som thailenderne i klassen er det godt gjort å ikke få dårligere enn 95 av 100 poeng. Vi fikk 96 poeng og jeg har en mistanke om at vi ble trukket ett poeng da jeg og Khoa rett etter fremføringen måtte løpe ut av klasserommet for å rekke en fotballkamp vi skulle spille. Klassen lo da vi forklarte oss, det gjorde dessverre ikke professoren.

I går snakket vi om High-Speed Railway i Kina, noe som faktisk er veldig interessant både med tanke på den kolossale satsningen, men også på grunn av den aggressive prisingen togselskapet driver som en konsekvens av subsidiene de får av staten. Staten eier både togselskapet og hele flynæringen, så de gir katta i hvor pengene kommer fra, så lenge det er en vekst i inntektene.

Høyhastighetlinjer i KinaVekst er nøkkelordet i Kina. Veksten skal alltid være høyere enn i Vesten. Er det noe Kina vil, så er det å være bedre enn Europa. Dagens professors yndlingssetning starter med: ”Guess who guys, China…”. Men tilbake til poenget. Denne presentasjonen holdt jeg sammen med fire thailendere og en amerikaner (tror jeg). Her var det lite fokus på hvordan forholdet mellom fly/tog er og hvilken positiv effekt toglinjen har på landets økonomi. I denne presentasjonen snakket vi om historien til høyhastighetstog i Kina, hvorfor tog er så bra, f.eks. at det er mulig å sitte på pc’en på toget, hva ”mannen i gaten foretrekker, ja vi laget en video, hvilke effekt togutbyggingen har for flyselskapene, spesifikt hvor mye det koster å ta tog versus fly og avslutningsvis fortalte vi om myndighetenes fremtidsvisjon.

Dette er en fremføring som man på den norske videregående skolen hadde fått en sterk femmer på. Vår foreleser derimot var strålende fornøyd og sa at nå visste vi nok mer om togbransjen enn en vanlig kineser. Jeg sier bare: Erre mulig? For det første, vi burde vite mer enn gjennomsnitt kineseren om det meste. For det andre. Burde man ikke forvente litt mer på masternivå?

Jeg er takknemlig for at jeg får utfordret min frykt for presentasjoner samtidig som jeg kan være trygg på at karakteren blir bra uansett. Men som pappa har sagt. Her kreves det lesing på egenhånd. Satser på at de skriftlige eksamenen blir vanskeligere. Jeg går tross alt master.

Edit: Jeg har andre fag som er mer krevende.

#Presentasjon#skolehverdag

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *