Livet på godt og vondt!

Vel, lenge siden sist nå. Livet her i Beijing farer av gårde. Noen ganger litt for fort, men samtidig noen ganger for sakte. De siste ukene har rast forbi. Lite nytt å formidle. Forrige helg derimot var mer spennende.

Fredagen ble brukt til litt møtevirksomhet sammen med ANSA og KlubbNorge. Det er ikke lenge til 17.mai og som nordmenn flest er dette alltid et høydepunkt. Planleggingen her går strålende og det blir garantert suksess. Jeg har sagt ja til å hjelpe til på det jeg kan best, nemlig å leke. Barnet i meg skal få utfolde seg under tradisjonelle norske 17.mai-leker som tautrekking og potetløp. Dette er vel ikke offisielt enda, men jeg kan garantere at jeg skal spise så mange is at jeg får vondt i magen.7H7A5539

Middagen ble forært for første gang i år på en rooftop. Veldig deilig å kunne sitte ute, men ikke like imponerende at det bare var andre etasje. Videre bar det til sammenkomst for nordiske praktikanter på ambassadene. Den observante leser stusser kanskje litt her. Men her var det ingen gjesteliste og det var bare å slå seg ned å plapre løs. Senere på kvelden måtte jeg bevise for min Panamanske venninne at jeg ikke en en kjedelig type og at jeg liker å spille fotball, så kan jeg ta en fest. Festen varte og rakk og i 3-draget arrangerte jeg første etappe av Tour de Beijing. Etappen var en prolog fra Sanlitun Barstreet til Shaoyaoju og jeg var eneste deltager. Jeg satte soleklar rekord og er brennsikker på at jeg luktet 30-tallet på min minst 20 år gamle Flying Pigeon.

7H7A5558Lørdag var det ANSAs piknik og dagen startet rolig før neste etappe av Tour de Beijing gikk til Wodaokou. Etappen var en 10 km lang tempoetappe. Motvinden var sterk og det var bare legge seg på hjul til alle budsyklene. De så rart på meg. Men det gjør de uansett. Her var det bare å nikke og smile. Etappen ligger ute på strava og med hjelp av mine brødre klarte jeg å snitte 20km/t, noe jeg er strålende fornøyd med. Vel framme var det bare å ønske velkommen til de som dukket opp. ANSA Beijing er en liten men hyggelig kjerne. Vi var rundt 20 studenter inklusiv 6 kinesiske norskstudenter. Vi fløy drage, spilte kinesisk versjon av nullspretten og spiste pizza. Ved mørkets frembrudd dro vi på del to av ANSAs barcrawl. Gulou har en haug med små koselige barer som serverer drinker med smaker vi ikke visste fantes. Kvelden ble avsluttet med 200 grillspydd av alle slag. Hva vi spiste og hvordan de ble stekt er meg et mysterium. Men godt var det og ikke har jeg tenkt å spørre! Sjarmen skal ikke ødelegges.

7H7A5553

Søndagen var både en hyggelig men også trist dag. En norsk venn av meg som også studerte her i Kina fikk påvist kreft for bare noen uker siden her i Kina. Hun hadde ikke følt seg vel og tok turen til sykehuset. Der ble det påvist kreft og hun ble dager etterpå operert. Heldigvis var operasjonen vellykket og det står bra til med min venn. Jeg og Michael fra ANSA-styret var på besøk og fikk sett en person med masse positivitet og en vilje til å leve et normalt liv etterpå. Det ga virkelig av sykehusbesøket, og man merker hvor skjørbart livet er. Sykehuset holdt god standard og hvis man blir syk i Kina kan man stole på legene ved de større sykehusene. Hvor viktig det er med forsikring kom også fram. Over 50 000 kr for et sykehusopphold er ikke småpenger. Og det kan fort ble enda dyrere hvis man må gjennom flere operasjoner. Min venn skal hjem til Norge nå for fortsette cellekuren i mer trygge omgivelser. Jeg krysser mine fingre og tær for at cellekuren skal virke.

7H7A3958
På ettermiddagen var det nok en fotballkamp og denne gangen var et Vikings mot African United. Bunn mot topp. Disiplin mot kreativitet. Vi startet disiplinerte og frustrerte afrikanerne. En stikker sende vår mann CC gjennom og plutselig stod det 1-0 til oss. Alle var i sjokk. Frustrasjonen bredte seg ut hos afrikanerne. Én ville til og med gå av banen da en medspillerne bommet alene med keeper. Vi ble spilt lave og mer og mer handlet om å forsvare seg. Vi forsvarte oss bra og undertegnede fikk troen på seier. Så smalt det. I det siste minuttet før pause ble jeg og min danske (sikkert 40årige) sendt på løpetur. Min lagkamerat er mer glad i øl enn løping og jeg er vel ikke akkurat kjent for min toppfart heller. Vi satte vår lit til vår amerikanske keeper. Dessverre satte han sin lit til oss og alle tre kom på halvdistanse og spissen fikk en enkel oppgave med å ekspedere ballen i mål. I andre omgang ga vi opp og bare ventet på at målene skulle renne inn. Jeg følte meg mer som en kjegle der ble rundet og danset med. Da kampen ble blåst av stod det 1-5 og hadde det ikke vært for at Afrika spilte alle mot alle de siste 20 minuttene, så hadde det sikkert blitt tosifret. Det var bare å komme seg i bussen og starte å trøstedrikke. Noe som dessverre har blitt en tradisjon hos Vikings.

 

#ANSA#bar crawl#Flying Pigeon#Panama#piknik#rooftop

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *