13. May 2016 by Tomas Lønsethagen

World Culture Festival

Hvert år arrangeres det World Cultural Festival ved Beijing Language and Culture University. 91 forskjellige land stilte i år med en stand for å vise fram kultur og sine særtradisjoner. Festivalen er Beijings, og da mest sannsynligvis Kinas, største kulturfestival for internasjonale studenter og tiltrekker seg studenter og ikke minst kinesere i tusentalls.

Norge er representert på skolen med tre elever og det måtte ANSA-hjelp for å stille stand. Vi stilte selvsagt opp og kontaktet ambassaden for hjelp. De stilte med reflekser, pins, hefter med Norges-informasjon og bøker om Ibsen og Munch. Audun ved ambassaden ofret søndagsvaflene sine og lånte bort vaffeljernet. Sondre lånte borte Saueskinnene sine og Michael printet ut plakater og postkort med norsk natur og stavkirker som motiv. Tilsammen fikk vi skrapt sammen nok til å kunne stille stand.

Det brukes mye tid og krefter på standene. Tyskland hadde fusballbane og ble sponset av Haribo. Samoa hadde studenter utkledd som polynesiere. Mongolia stilite med en hjemmesnekret Jurt. Kuwait hadde laget standen om til et beduintelt. Mosambique solgte smykker og lærprodukter, Nord-Korea hadde egen stand og flere afrikanske land spilte musikk hadde improviserte danseshow. Sammenliknet med disse standene var kanskje ikke vår stand all verden. Men med tanke på at vi ikke er mer enn rundt 20 norske studenter i Beijing og at vi var fem norske studenter som planla alt sammen, så var ikke vår stand så halvgæren den heller. En annen ting er jo at vi nordmenn også er kjent som et traust folkeslag og en traus stand hadde sådan passet.

Feastivalen var et utrolig profesjonelt opplegg. Alle ambassadene var invitert, og over 70 ambassadeansatte møtte opp. Sceneshowet ble sendt som innslag på selveste CCTV (Kinas svar på NRK) og flere tusen publikummere var innom. Alle landene hadde lagt ned enorm innsats i sine stands og det var en utrolig artig opplevelse å gå fra stand til stand. De fleste landene klarte å vekke en nysgjerrighet i å lære mere om deres kultur og det ble brukt vakre folkedrakter, lokale kokkekunstner, fine bilder og særegne tradisjoner. Det er litt trist at det ikke finnes noe som dette i Norge. En dag der internasjonale studenter kan vise fram sitt hjemland fra sin fineste måte.

Dessverre er det vanskelig å vise fram den norske velferdsstaten, det sterke felleskapet eller de norske verdiene vi er så stolte av. I stedet viste vi frem Ibsen og Munch, norsk natur og stekte vafler til den store gullmedaljen. Vi hadde to jern som gikk nonstop fra ti om morgenen til fem ettermiddagen. Vi solgte godt over 150 vafler og prisen var 20 Yuan per vaffel. Det tilsvarer en dagslønn for de laveste lønnede i Kina. Da folk spurte hvorfor vaflene var så dyre, var det bare trekke på skuldrene og si det som det er: ”This is Norway!”

Dagen var også en ypperlig selvtillitboost for min del. Med nyklipt ”blondt” hår og 192 centimeter på strømpelesten ble jeg et yndet fotoobjekt og et lite øyeblikk følte jeg meg mer som en rockestjerne enn internasjonal student. Jentene kastet trusene etter meg og spurte om WeChaten min. Ei jente spurte også om jeg trengte ei kjæreste. Noe som virket litt tungvint da alt måtte oversettes av jentas venninne som snakket ørlite engelsk.

Dagen ble en stor suksess for Norge og vedkommende. Norge var en populær stand med kø store deler av dagen. Jeg fikk en hel rekke nye venner og til helgen skal vi ut på restaurant for å feire vel gjennomført dag sammen våre kinesiske frivillige. Matgildet blir betalt av overskuddet fra vaffelsalget. Nordmennene ville spise kinesisk, mens kineserne ville spise vestlig. Som en gest til dem, så blir det vestlig. Bra blir det uansett!