17. mai på kinesisk

Radisson's Royal Garden var pyntet til fest

Hurra for Norge! 17. Mai! For en dag. Jeg følte den var enda større i år. Kanskje fordi jeg ikke følte eksamenspresset like mye som før, kanskje fordi været var perfekt eller kanskje fordi man blir enda mer patriotisk når man er i utlandet?

Pat og Minddy - mine thaivennerMen på skolen var det ingen bønn. Tydeligvis er det kun i Norge 17. mai feires og det var obligatorisk oppmøte i timene som vanlig. På skolen var det stor ståhei der jeg kom på min Beijinger og i dress. Det er alltid morsomt å forklare venner om 17. mai og flere ble inspirert til å se 17.mai-tog på youtube.

Fra skolen bar det til Radisson Blu for feiring med det norske samfunnet. Der var det leker for de minste og for de voksne var det musikk underholdningen bestod av; De kjente (for de mer interesserte) folkemusikkerne Tone Hulbaekmo og Hans Fredrik Jacobsen var flydd inn fra Norge og holdt en minikonsert sammen med den kjente kinesiske folkemusikeren Bian Liunian (han komponerte avslutningsseremonien under de olympiske leker i Beijing). Ansa-Nils hadde tatt med seg sitt Acapella-kor og sang både på norsk og på kinesisk. Og en gruppe gruppe minoritet-kinesere spilte opp til arabiske toner og tvang stive nordmenn til å danse.

Maten var kanskje kveldens høydepunkt. Pølse i lompe, is fra Häagen-Dasz, spekemat, røyket laks, rømmegrøt og bløtkake. Rundt matbordet glemte vi helt at vi var i Kina og maten ble fortært på høykant. De eneste som holdt meg tilbake i Beijing var mine kinesiske bordkompanjonger som ikke skjønte at vi kunne spise kald mat når vi skulle feire vår nasjonaldag: “Kald mat er ikke festmat!”. Til maten ble det servert både vin og øl.

Festen ble avsluttet med tautrekking mellom studentene og “de gamle” og det var ikke vanskelig å se hvem som vant…

De som enda var i feststemning fortsatte  i hotellets bar. Som enhver god fest, satt lateren løst og alle glemte tiden. Tilslutt hadde klokken blitt noe mellom 2 og 4 og det var på tide å komme seg hjem. For min del ble det en brutal avslutning da kom hjem og kom på at jeg hadde gått i fra nøkler. Min kinesiske romkamerat var ikke særlig fornøyd av å bli vekket av en feststemt nordmann uten nøkler og som at på til skulle prøve å forklare det på engelsk, selv om han ikke snakker et ord engelsk. Mer fornøyd ble han heller ikke da jeg etter en veloverveid beslutning bestemte meg for å bryte opp døren til rommet mitt for å slippe å sove i gangen. Jeg hadde kommet fram til at i Kina er arbeidskraft så billig at å reparere døren var en mye mindre kostnad enn å måtte sove i gangen. En uke uten dør senere er jeg like enig i den beslutningen. Lett verdt det!

17. mai var en fantastisk opplevelse og som min kloke mormor sier: “Hurra for den syttende, skit i den attende!”

Pyntet bord og klart for fest

Måtte gi opp det ambisiøse forsøket ganske fort…

Selv i Beijing stiller man i Bunad, dog litt tilpasset det varme været

Norsk-studenten Kai fikk servert ekte 17.mai-mat.

Folkemusikktrioen

God stemning

Døren dagen derpå

#17. mai#17. mai i utlandet#ANSA#KlubbNorge Beijing#Radisson

Leave a Reply

Your email address will not be published / Required fields are marked *